Elvepadling: Generell info

Som navnet innebærer betyr «elvepadling» at man padler en kajakk ned en elv. Norge er jo et «furete» land og dette betyr (i motsetning som mer flate land som f.eks. Danmark) at de fleste elver har en viss «gradient». Det fysikalske fenomen «gravitasjon» fører til at elver med høy gradient har en høy «strømningshastighet». Når dette treffer sammen med naturlige hindringer lager dette naturskjønne fossefall og stryk. Disse må ikke være bare pittoreske stoppesteder for bobilturister! Av og til er det faktisk mulig å padle ned noen av disse. Gitt: riktige forhold, utstyr og erfaring! På engelsk er elvepadling derfor også bedre kjent som «whitewater kayaking» pga. den hvite skummen som oppstår nå vannet plutselig reduserer sin «potensielle energi» i det vertikale.

I denne artikkelen vil jeg gjerne gi deg et litt dypere inntrykk om hva elvepadling er og hvordan man kan begynne med denne fantastiske idretten. Kanskje best vi begynner med litt «footage» for å få deg hekta:

Bildevideo - Den norske elvepadleren Eirik Hansen tar oss med på en flerdagers eventyr på Lomsdalselva i Nord-Norge

Bildevideo - Det legendariske video til Substantial Media House som gjorde Norge verdenskjent som padledestinasjon

Bildevideo - Engelske Bren Orten og norske Martin Vollen har laget en video som fanger stemningen hvordan det er å padle elv om sommeren i Norge

Jeg kunne legge til så mange flere bilder og video og likevel ikke kunne fremstille hva elvepadling er: Friluftsliv, naturopplevelser, mestring, adrenalin og samtidig den ultimative roen, komme til steder nesten ingen andre kan nå, nomadeliv, frihet, ...

«Men er dette ikke farlig? ...»

... er kanskje spørsmålet som kommer nå. Elvepadling er jo regulært klassifisert som «ekstremsport». Og ja elvepadling kan være farlig siden man utsetter seg for en av naturen største krefter. Samtidig vil jeg påstå at elvepadling er forholdsvis «trygt» sammenlignet med andre sporter i denne kategorien. Også fra min egen erfaring vil jeg si at elvepadling ligger betydelig lengre nede på «skadestatistikken» enn f.eks «stisykling», «alpinski» og til og med «fotball». Men ennå viktigere er kanskje å nevne at padlingen ikke nødvendigvis må foregå i heftige stryk. I begynnelsen vil du padle mest på flatvann og enkle stryk med mindre strøm. Over tid vil du bli gradvis mer erfaren og da vil det kanskje utfordre deg på litt mer krevende elver. Dette er en gradvis progresjon og synfaring, sikkerhet og risikovurdering er faste deler på enhver tur på elva.

For å kunne klassifisere elvestrekninger i forskjellige «vanskelighetsgrader» har padlerne oppfunnet et kvalitativt graderingssystem (som ligner litt «stjernforhold» på sjøen og systemet i klatring):

• Grad I (enkelt): Lite strøm, små bølger, veldig få hindringer/stein
• Grad II (middels): Litt sterkere strøm, bakevjer, skummete bølger, små valser og litt blokade (stein)
• Grad III (krevende): Merkbar strøm, høyere bølger og valser, lite drops, mer blokade
• Grad IV (vanskelig): Sterk strøm, store bølger og valser, drops med noen meter høydeforskjell, mye stein og blokkade
• Grad V (svært vanskelig): Veldig sterk strøm, kraftige valser, drops med flere meter høydeforskjell, total blokade kan forekomme
• Grad VI (grensen): i utgangspunktet ikke padlebart, bare under spesielle forhold

I tillegg kan elvestrekninger ha forskjellige karakterer som påvirker vanskelighetsgraden. En elv kan ligge i et dypt juv langt vekk fra sivilisasjonen eller direkte ved hovedvegen. Elven kan fører masse vann ved en mindre gradient eller droppe mange høydemeter med relativt lite volum. Alle disse faktorer må tas i betraktning når du skal ut på elvepadletur. I begynnelsen er det sikkert lurest og ta et kurs og finne en gjeng padlere som tar deg med! Dette leder til nest punkt på listen:

«Hvordan begynner man?»

Veien fra grad I til V

«Våttkort-stigen» kvalifiseringssystem. Her lærer man alle de grunnleggende ferdighetene (båtskontroll, utstyr, padle inn og ut av strømmen, redningsteknikker) for å kunne drive med elvepadling på egenhånd. BSI organiserer flere grunnkurs hvert år. Etter du ha tatt grunnkurs er det da veldig viktig å finne en gjeng av andre elvepadlere som er minst like hektet som deg og som er på omtrent samme nivå. Dette er enormt viktig pga. sikkerheten på elven og minst pga. motivasjonen. Hver time på elva vil gjøre en forskjell og spesielt i starten vil du oppleve en veldig rask progresjon når du fortsetter med padling. Over de siste årene har sakte, men sikkert en liten gjeng av relativ ferske men desto mer ivrige elvepadlere vokset frem. Hvis du ikke har en fast gjeng fra før anbefales det å ta en titt her.

«Hva utstyr trenger man?»

Elvepadling skjer i kaldt vann som inneholder en del faremomenter (stein). Derfor er bare båt og åre ikke nok og utstyrslisten må utvides med følgende:

• Bekledning for kaldt vann: Dette kan være en heldekkende våtdrakt (~3mm eller mer) som er litt tynnere under armene (våtdrakter for bølgesurfing er velegnet) for å tillate padlebevegelser, en tørrdrakt (dyr!) med ullundertøy, eller en kombinasjon av Long John våtdrakt kombinert med en tørrtopp.
• Hjelm som vil beskytte hodet mot steinkontakt: Hjelmet må være spesielt sertifisert for elvepadling. Du skal IKKE bruke sykkelhjelmen din her!
• Sko som tåler vann og ha en slitesterk såle: Du kan f.eks. bruke våtsko men husk at vi ofte klatrer på glatte steiner og berg med båten på skuldra, så pass på at du velger noe som har godt «grip». Noen velger faktisk å bruke lette fjellsko.
• Flytevest: Viktig å nevne at dette er ikke en redningsvest (vi må fortsatt kunne bevege oss) men en «boyancy aid». Den gir litt oppdrift for å hjelpe deg for å kunne holde deg på vannoverflaten, men du må fortsatt svømme aktivt. En viktig funksjon av moderne flytvest er også at de ha mange lommer for diverse redningsutstyr og snacks.
• Spruttrekk: Dette forhindrer at båten din blir fyllt med en gang du setter utfor. Spruttrekk skal være i Neopren, må passe på cockpiten (dvs. ikke for stort slik at den sitter godt og ikke for liten for å få den på selvstendig), og ha en «grabloop» slik at du kan utløse den når du velter og ikke klare å rulle opp igjen.
• Kasteline og andre redningsutsyr: En kasteline er et viktig redningsmiddel og skal alltid være med i båten. Utover det er det nesten ubegrenset muligheter for andre typer alpine redningsutstyr (kniv, slynger, karabinkrok, ...). Du vil lære alt om dette når du tar sikkerhetskurs ;-)

Relevante Lenker:

FB-marked for brukt elveutstyr

Finn.no

Butikker for elvepadling: vpg og Strie Strømmer

«Noe mer?»

Send gjerne epost til elv @bsipadling.no ! Jeg vil gjerne hjelpe deg å komme deg på elva ;-)